Det er litt rart, i grunnen.

For jeg hadde så utrolig mye å skrive og så utrolig mange idéer da jeg dro på ferie. Vekk fra internett og datamaskin.

Og jeg hadde ikke noe særlig nettabstinens heller. Skriveabstinensen, derimot. Den kom krypende etterhvert. Plutselig satt jeg der på hytta og drømte om en liten, brukt laptop og et lite skrivebord innerst i kroken på soverommet vårt. Jeg tror faktisk jeg kunne ha stått opp tidlig hver morgen også, for å skrive fra meg før de andre våknet.

Nå er jeg tilbake igjen. Datamaskinen og internett er der. Men det er av en eller annen grunn ikke jeg. Ikke helt. Jeg har på en måte kommet litt ut av det å skulle formidle så himla mye av det jeg tenker hele tiden. Kanskje like greit. Så voldsomt interessant er det jo tross alt ikke.

Kanskje er det nettopp internett som gjør det. Jeg blir sittende og lese istedet. Eller kanskje det er doble vakter og mye å gjøre på jobb som tapper hodet mitt slik at når jeg kommer hjem frister det mest å sitte apatisk foran tv-skjermen. Man blir på en måte litt oppbrukt noen dager.

I USA (hvor ellers?) har man begynt med en ny “bloggrevolusjon” (deres ord). Nemlig Blog Guilt Free. Den revolusjonerende idéen er at man skal begynne å blogge for seg selv igjen. Ikke skvise ut en halvhjertet post bare fordi man føler at man må. Jeg har visst vært revolusjonerende uten å være klar over det. Altså går bloggingen i bedagelig tempo i starten.

Når det gjelder skrivingen, derimot. Så tenker jeg at det er noe man kan bli rusten i og noe som man kanskje må ta seg selv i nakken for å komme inn i igjen.

Hvordan er det med dere andre? Kommer dere litt “ut av det” når dere har tatt pause fra bloggingen, eller kommer dere tilbake med masse nytt å fortelle?

Og hender det at dere får dårlig samvittighet dersom bloggen blir liggende brakk en stund selv når den er tilgjengelig for deg dersom du ville oppdatere?

Fortell!