Hvorfor er det slik at Wordpress ikke klarer å endre lenkestruktur på gamle poster fra
/%year%/%monthnum%/%postname%/
til
/%postname%/
Men helt fint klarer å endre tilbake igjen til at URL’en viser år og måned i adressen?
Altså endre, som i å videresende automatisk.
Da jeg endret fra den første til den andre lenkestrukturen, brakk alle lenker inn til bloggen min og istedet for automatisk videresending, dukket 404-siden opp med feilmelding. Lenker som kom fra Google og andre sider, samt de interne lenkene i bloggposter jeg har skrevet, førte til feilsiden.
Men da jeg endret tilbake til det første alternativet, var det visst ikke noe problem og selv poster som ble skrevet da lenkestrukturen i Wordpress ikke tok med år/måned ble da automatisk endret.
Jeg er en skikkelig nettnovise når det gjelder søkemotoroptimalisering. (Puh! Langt ord.) Altså hvordan man best tilrettelegger sider slik at søkemotorene finner deg og gjerne rangerer deg høyt i resultatene folk får opp når de søker etter nettopp det du har å tilby. (Er ikke det en grei forklaring, da?)
Noen ting har jeg imidlertid lært meg underveis. Noen få ting.
Men det jeg IKKE kan særlig mye om er hvordan man skriver tekst slik at den kommer høyt opp på søkeresultatene når folk googler etter visse ord.
Det er bare det at jeg tydeligvis har fått det til med et bestemt blogginnlegg i den personlige bloggen min. Og jeg aner virkelig ikke hvordan det skjedde. Det er nesten litt irriterende, ikke sant? Når man har fått til noe og så aner man ikke helt hvordan?
Derfor tenkte jeg at kanskje noen av de mer kyndige her på nett kunne fortelle meg nettopp hvorfor akkurat mitt blogginnlegg kommer frem øverst når man søker etter ordet “gryterett” i google?
For jeg hadde så utrolig mye å skrive og så utrolig mange idéer da jeg dro på ferie. Vekk fra internett og datamaskin.
Og jeg hadde ikke noe særlig nettabstinens heller. Skriveabstinensen, derimot. Den kom krypende etterhvert. Plutselig satt jeg der på hytta og drømte om en liten, brukt laptop og et lite skrivebord innerst i kroken på soverommet vårt. Jeg tror faktisk jeg kunne ha stått opp tidlig hver morgen også, for å skrive fra meg før de andre våknet.
Nå er jeg tilbake igjen. Datamaskinen og internett er der. Men det er av en eller annen grunn ikke jeg. Ikke helt. Jeg har på en måte kommet litt ut av det å skulle formidle så himla mye av det jeg tenker hele tiden. Kanskje like greit. Så voldsomt interessant er det jo tross alt ikke.
Kanskje er det nettopp internett som gjør det. Jeg blir sittende og lese istedet. Eller kanskje det er doble vakter og mye å gjøre på jobb som tapper hodet mitt slik at når jeg kommer hjem frister det mest å sitte apatisk foran tv-skjermen. Man blir på en måte litt oppbrukt noen dager.
I USA (hvor ellers?) har man begynt med en ny “bloggrevolusjon” (deres ord). Nemlig Blog Guilt Free. Den revolusjonerende idéen er at man skal begynne å blogge for seg selv igjen. Ikke skvise ut en halvhjertet post bare fordi man føler at man må. Jeg har visst vært revolusjonerende uten å være klar over det. Altså går bloggingen i bedagelig tempo i starten.
Når det gjelder skrivingen, derimot. Så tenker jeg at det er noe man kan bli rusten i og noe som man kanskje må ta seg selv i nakken for å komme inn i igjen.
Hvordan er det med dere andre? Kommer dere litt “ut av det” når dere har tatt pause fra bloggingen, eller kommer dere tilbake med masse nytt å fortelle?
Og hender det at dere får dårlig samvittighet dersom bloggen blir liggende brakk en stund selv når den er tilgjengelig for deg dersom du ville oppdatere?
Jeg ser at det har vært diskutert litt frem og tilbake om reklame på blogger og nettsider, drømmen mange har om å tjene til livets opphold på blogging osv.
Jeg fikk litt lyst til å prøve å sette ord på mitt forhold til nettopp dette med reklame på egne sider. For jeg kjenner meg ikke helt igjen i “de som jager bloggmillionærdrømmen”-kategorien som man lett kan komme til å fokusere på i slike debatter. Uten at jeg dermed tror andre har anklaget akkurat meg for noe som helst.
Jeg er en av de som har reklame på bloggene mine. Og jeg leser til tider poster om Adsense og andre program med stor interesse. Faktisk kan man vel på mange måter si at jeg faller i den ene av de to gruppene det grovt sett ofte deles opp i.
Det er bare en ting… Jeg har et litt annet forhold til dette med reklame på blogger og nettsider enn det man kanskje skulle tro. For å forklare det best kan jeg kanskje dra en liten sammenligning.
Husker du Iduns tomatplanter på nett?
For et par år siden var det en konkurranse der man kunne “dyrke tomatplanter” på nett. Jeg var av en av de som ble hekta. Ikke for det at premien var så gjev. Det var i grunnen selve tomatdyrkingen som jeg falt for. Å legge til rette, vanne, høste og se resultater. Kall meg gjerne barnslig, for det er jeg så visst.
Jeg har det i grunnen litt sånn når det gjelder reklame på nettsider også, jeg.
Det er ingen gjev pris som fyrer min interesse, selv om jeg ville ha løyet om jeg sa at det å tjene masse penger på å sitte på nett deler av dagen ikke troner et sted på dagdrømlisten, et sted i nærheten av drømmen om lottomillionene. Men en dagdrøm er og blir en dagdrøm.
Jeg tjener stort sett knapper og glansbilder på bloggingen min. En måneds nettinntekt tilsvarer noen timer på jobb per i dag. Allikevel er altså nettopp disse knappene og glansbildene litt ekstra verdifulle. Jeg synes det er kjempegøy når knappene og glansbildene har blitt 37% større fra en måned til en annen. En liten innbetaling fra Adsense gir av en eller annen grunn flere sommerfugler i magen enn en mange ganger større innbetaling fra min arbeidsgiver.
Kanskje er det fordi jeg har klart å tjene litt på å gjøre noe jeg liker veldig godt?
Jeg vet ikke.
Men jeg vet at når jeg leser om temaet, så oppsøker jeg helst forfattere eller bloggere som fokuserer på og understreker viktigheten av å ha noe å tilby. Der det først og fremst handler om hva du gir og ikke hva du får. Kanskje ikke så rart når motivasjonen bak bloggingen i første omgang var å få skrivetrening.
Og selv om det langtifra er lotto-størrelse på utbetalingene, så koser jeg meg med tanken på hva jeg skal bruke disse ekstra lommepengene til. I en stor families budsjett er det ikke mye rom for lommepenger til mor. Man skal jo være fornuftig og sånn, har jeg hørt. Med reklameinntektene er det på en måte litt annerledes. Muligens nettopp fordi det er knapper og glansbilder?
Jeg må nok innrømme at jeg til tider er såpass innbilsk også at jeg innbiller meg at noen har klikket på reklamen fordi de synes det jeg tilbød på nettsiden var verdt en påskjønnelse. Jeg vet i alle fall med meg selv at slike ting har noe å si når jeg allikevel skal kjøpe noe på nett.
Så er det virkelig sånn at alle som har reklame på blogger og hjemmesider, og som interesserer seg for temaet “tjene penger på nett” og “jobbe hjemmefra” er noen tåpelige dagdrømmere som tror de skal bli den neste webmillionærer?
Jeg tror faktisk ikke det.
De finnes nok. Bevares. Og kanskje vil noen av de også lykkes. Jeg er ikke så sikker på at det er så umulig som mange sier. Jeg tror bare ikke at det er så lettvint som mange andre igjen sier.
Siden jeg er en mester i å projisere så tror jeg faktisk at mange er som meg. De dyrker “tomatplanter”, er ganske realistiske, har kanskje en liten dagdrøm som de vet er en dagdrøm og har det gøy underveis. Selve “tomatplantedyrkingen” har blitt en hobby i seg selv.
Og skulle det hende at en og annen blogger jeg har stor glede av å lese får en og annen femhundrelapp nå og da i “lommepenger” for arbeidet han eller hun har lagt ned i å bidra positivt på nett fordi jeg og andre klikket på en annonse; ja så synes jeg det er vel fortjent. For en “tomatplantedyrker” så er det gøy å se at andre også får det til.
Noen knapper og glansbilder er rett og slett morsommere å gjøre seg fortjent til enn andre.
På min personlige blogg er det en hyggelig og kunnskapsrik kommentator som jeg hver eneste gang må plukke ut av Akismets klør. Det vil si; hun havner alltid i spamfilteret selv om det slett ikke er spam hun kommer med. Og det ser ut til at hun havner der selv uten posting av lenker og slike ting.
Er det noen som vet hvordan jeg får gjort noe med dette? Det er jo en litt kjip måte å behandle gjestene sine, selv om det aldri så mye er noe jeg ikke har igangsatt selv.
Når jeg surfer på nettet hender det noen ganger at jeg er på sider der nettsideeieren eller bloggeren har annonser på siden sin. Noen ganger klikker jeg også på disse og jeg ser at det er noen kjennetegn som går igjen for de situasjonene der jeg gjør dette. Her har jeg prøvd å oppsummere disse i 8 punkter.
1. Jeg er interessert!
Dette er forutsetningen for at jeg i det hele tatt er åpen for å klikke på annonser. Jeg er ingen “bevisstløs klikker” som klikker på alt mulig bare for å gjøre det. Annonsen må interessere meg. Jeg tror også at dette er en forbrukeratferd som bidrar til at annonsører fortsatt vil ønske å satse på f.eks. blogger og private hjemmesider. Derfor klikker jeg på annonser som er interessante for meg. Har du annonser som er relatert til innholdet på siden din er sjansen større for at jeg allerede i utgangspunktet er interessert i hva annonsørene tilbyr.
2. Du plager meg ikke med reklamen
Er reklamen på siden din for plagsom, kan det godt hende at jeg bevisst unngår å klikke på selv annonser som vekker nysgjerrigheten. Rett og slett fordi jeg ikke vil “belønne” dette. Er en annonse blant mange plagsomme interessant kan det til og med hende at jeg oppsøker en blogg eller hjemmeside der jeg ikke føler meg plaget og mast på for å klikke på samme annonse der, dersom nysgjerrigheten blir stor nok. (Hva kan jeg si? Jeg er litt vrang av meg. )
3. Jeg vil at det skal lønne seg for bedrifter å tenke miljø.
I valget mellom en annonsør som gir meg et tilbud via papirreklame i posten og en som bruker internett, vil jeg belønne den som ikke sender papirreklamen. Har samme annonsør både papirreklame og internettreklame, vil jeg ved å klikke på en nettannonse signalisere at den papirløse varianten er et godt alternativ.
4. Du har gitt meg noe.
Du har brukt tid og energi på å tilby meg noe og jeg ser at ditt fokus ligger der. Det er kanskje et nyttig verktøy jeg bruker på nett, gode råd, tips om smarte løsninger for barnerommet, god lesning eller kanskje rett og slett en god latter som gjorde dagen min enda litt morsommere. Generøsitet smitter. Du begynte ved å gi meg noe og jeg får lyst til å gi noe tilbake. Derfor velger jeg ditt nettsteds annonser når jeg vurderer å kjøpe noe på nett eller er på jakt etter noe annet.
5. Jeg liker din holdning til meg som leser
Jeg liker at du ikke bare ser på meg som noen du kan tjene penger på, men at du faktisk er interessert i å formidle noe til meg. Enten det er ved at du forteller meg noe i bloggen din, svarer på kommentarene jeg legger igjen eller rett og slett ikke oppfører deg som en slitsom selger på Karl Johan. Jeg er jo først og fremst her for å slappe av.
6. Jeg vil støtte det du driver med.
Dette er internett. Her deler mange og dette bidrar til å gjøre nettet til hva det er for mange.
Et eksempel: Hadde nettsiden Opp for ung hatt reklame, ville jeg hatt denne i bakhodet dersom jeg skulle kjøpe noe på nett. Nettopp fordi jeg mener at dette er en nettside som gir viktig informasjon og støtte til familier som kanskje sliter med ting det er vanskelig å innrømme for omverdenen at man gjør. Som en konsekvens av at en person med lang erfaring fra barnevern og foreldreveiledning har brukt timesvis på å skape et oppslagsverk med gode råd, vil antageligvis flere fortvilte foreldre få råd i all anonymitet for noe de synes er vanskelig. Og flere barn vil få det bedre. Jeg ønsker at dette tilbudet skal eksistere. Jeg synes det er viktig med lavterskeltilbud, jeg tror samfunnet trenger mer av dette og jeg ville gjerne at tilbudet skal opprettholdes.
Det samme gjelder andre nettsider som har en annen funksjon. F.eks. de som er ren underholdning.
7. Jeg liker tanken på at den vanlige kvinnen og mannen i gata kan få litt igjen for å gjøre surfeturen min bedre.
Det er langt ifra bare de store bedriftene og aktørene som gjør nettlivet mitt godt. Det er også personlige hjemmesider og blogger. Mennesker jeg prater med på nett. Bloggere som inspirerer meg. Ja, i det hele tatt. Hvorfor skulle det å tjene noen kroner på nett være forbeholdt store bedrifter? Om en av mine favorittbloggere ved hjelp av reklamen på sin blogg kan få litt ekstra lommepenger og ta med familien ut på pizzarestaurant, så er det vedkommende vel unt fra min side.
8. Jeg vil at du skal ha økt økonomisk mulighet til å drive med noe du er god på og som gir meg noe.
Enten du er bloggeren som får meg til å trekke en ekstra gang på smilebåndet hver dag, er nettsideeieren som lærer meg noe nytt eller på et eller annet vis bidrar positivt, så ville jeg syntes det var flott om du helt eller delvis kunne “frikjøpes” fra en jobb du kanskje mistrives med for å heller kunne bruke tiden din på noe du har talent for og som bedrer hverdagen min. Om det er det du vil. Om ditt talent og kompetanseområde handler om noe så spesielt som kjøkkenkniver, så synes jeg det ville ha vært glimrende om du kunne tjene til livets opphold på å gjøre noe du er god på og har interesse for. Jeg er en sucker for entusiasme og jeg blir rett og slett glad av å se at folk har klart å skape sin egen vei og gjør noe som gir dem mening og får frem det beste i dem. Vi trenger mer av det her i verden.
Sånn. Det var mine 8 grunner til at jeg klikker på noen nettsiders annonser fremfor andres.
Hva med deg? Har du noen preferanser i forhold til hvilke sider du klikker på annonsene til fremfor andre?
Siden jeg liker skrivestilen til den ene forfatteren (Darren Rowse, mannen bak bloggen Problogger. Den andre forfatteren er Chris Garret) og synes han har mange lure råd på nettsiden, så benyttet jeg sjansen nå som dollarkursen er lav og bestilte boken “ProBlogger: Secrets for Blogging Your Way to a Six-Figure Income”.
Den muligens litt tacky tittelen gjorde meg litt betenkt. For jeg er ikke så veldig fan av “how to”-bøker som lover gull og grønne skoger. Men siden jeg har sansen for forfatteren og ser på ham som en ganske jordnær fyr, lot jeg tvilen komme ham til gode.
Og det gjorde jeg lurt i. For den boken er faktisk bra!
Prisen og frakt
Først, prisen: Å bestille boken fra utlandet gikk relativt kjapt og prisen totalt, med bok og frakt kom på kr. 132,83. Alternativet er å bestille via Bokkilden, der prisen er 210,- pluss frakt og med usikker leveringstid. Jeg antar at Bokkilden også bestiller fra utlandet før de sender videre, men det vet jeg ikke sikkert.
Boken
Så til boken. Jeg var som nevnt litt skeptisk pga. tittelen. Heldigvis inneholdt boken mye mer enn fagre løfter, men jeg skjønner jo at en mer nøktern tittel muligens ikke selger så godt i USA og lignende.
Boken er rett og slett en bok der to profesjonelle bloggere deler mange av sine erfaringer og sin kompetanse med leserne.
Jeg lurte litt på om det var vits i å kjøpe boken når man leser Problogger.net gratis på nett også. Jeg synes det var det. Den er fin å lese når man ikke sitter ved dataen, man har konsentrert budskapet fremfor å spre det over hundrevis av bloggposter og boken har en struktur som gjør at den godt kan brukes som oppslagsverk.
Grunnleggende stoff
En ting som kan være en ulempe for de av oss som allerede er godt kjent med blogging, er at en stor del av begynnelsen tar for seg helt basic ting. Som “hva er en blogg?” og “hvordan setter man opp en blogg?”. Samtidig er det faktisk noen nyttige betraktninger å ta med seg når profesjonelle bloggere drøfter de valgene man har når man begynner å blogge. Eget domene? Gratisblogg på wordpress? Hva er fordelene og hva er ulempene med de forskjellige alternativene?
Kvalitet og nøkternhet
Den delen av boken som jeg hadde mest sans for, er nok den som omhandler kvalitet. Hvordan lager man en kvalitetsblogg? Hva har de erfarne lært om hva som gir godt gjenbesøk? Hva er fordelene og ulempene med en allroundblogg vs. flere nisjeblogger? Temaene er kanskje ikke nytt, men hvert moment blir drøftet grundig av folk som må kunne kalles eksperter innen feltet. De har prøvd og feilet, de vet om mange eksempler på folk som har prøvd og feilet. Og lykkes. Og nå deler de generøst av egne erfaringer i denne boken.
En annen ting som jeg satte pris på var at de virker nøkterne. Litt i motsetning til bokens tittel. Og det kan faktisk være godt å lese at selv de som gjør det bra i dag har hatt en vei å gå. At det slett ikke var en fulltidsjobb med en gang.
Her er et utdrag som jeg synes var litt fint å lese med tanke på at mannen nå i dag tjener godt på bloggingen sin:
I quickly discovered that my hope of covering my costs was realistic, not simply because of Adsense, but also because I put it on an established blog that was getting several thousand readers per day (this is important to keep in mind).
Even with established traffic the earnings in the early days were not high.
In my first month (October, 2003), I averaged about $1.40 per day, and that was with lots of curiosity clicks from my readers; by November, I’d hit $3 a day.
The money was minimal, but it covered my costs, and i began to wonder if with the extra few dollars a month I might be able to save up for a new computer (up to this point I was blogging on dial-up from a six-year-old PC that worked most days).
December saw daily earnings hit $6 per day, January $9, Feb $10 and March $15. Hardly big dollars but I began to wonder what would happen if I saw the same sorts of increases in income over a longer period of time. By that I don’t mean adding $2-$3 to the daily average per month but what would happen if I could sustain 30%, 40% or even 50% growth each month.
I began to think in terms of exponential growth.
Det kan jo være godt å tenke på for de av oss som tjener knapper og glansbilder nå.
Reklame på bloggen
Når det kommer til reklame på bloggen har også begge forfatterne mange fornuftige råd å komme med i forhold til om, hvor, hvordan og kanskje spesielt hva som fungerer i hvilke blogger.
Det som ikke var interessant
På den annen side så er det også noen kapitler som jeg syntes var uinteressante for min del, men som har en naturlig del i en slik bok. Kapittelet om å kjøpe og selge blogger leste jeg ikke ferdig. Det får jeg eventuelt slå opp i dersom det skulle være aktuelt en dag.
Praktisk
Den har også mer praktisk rettede kapitler om f.eks. hvordan man installerer en wordpressblogg, hvordan man setter opp kontaktskjema osv. og boken har mange illustrasjoner som viser eksemplene forfatterne prater om.
Konklusjon
Jeg er som sagt ikke helt ferdig med boken. Bare nesten. Men med mindre de siste 40 sidene er helt horrible, så anbefaler jeg den gjerne. Det er rett og slett en god håndbok i forhold til skriving på nett og da spesielt blogging. Og den gir gode råd i forhold til det å skulle tjene noen kroner på bloggen også.
Jeg hadde tenkt å gi den videre når jeg er ferdig med den, men har vel for lengst innsett at dette vil være kjekt å ha for å slå opp i senere.
Det er mulig jeg tramper midt i salaten og prater om noe som er veldig hysj-hysj her nå, men jeg tenkte jeg skulle spørre dere andre som har Adsense på nettsider/blogger hvordan det gikk, jeg. Neida, du trenger ikke oute konkrete tall med mindre du har veldig lyst. Jeg tenkte mer på utviklingen.
For snart 6 år siden startet jeg et forum. Det gikk bra i nærmere 5 år og man hadde mye moro sammen i den tiden. Men ting utviklet seg i en retning som ble mer og mer feil for meg og til slutt kom det som måtte komme, antar jeg. Et kjempeoppgjør. Masse sinne. Noe berettiget, annet ikke. Noen versjoner av hva som egentlig hendte ble fortalt. Andre ble ikke det.
Uansett; forumet døde.
Halvannet år etter er det fortsatt en liten, trofast gruppe som kommer innom så godt som daglig. Og etter så lang tid og med forumets 6-årsdag stadig nærmere så må man jo til slutt ta en avgjørelse. Slette domenet og hele forumet eller bruke det for å skape noe nytt? Noe man selv føler at man kan stå for?
Spørsmålet da er jo om det er mulig å gjøre dette på et gammelt domene og under et forumnavn som har en historie.
Jeg vet ikke hva svaret på spørsmålet mitt er. Jeg antar at jeg vil erfare det etterhvert. Jeg er jo tross alt en nettnovise som stadig lærer noe nytt.
Så selv om det føles veldig skummelt, gir jeg det et forsøk.
Det har jeg klart å fikse i dag. Og attpåtil ved å bruke/lage en ny template. *skryter uhemmet*
Slik gjorde jeg det:
Jeg lastet ned og installerte WP-Contactform som er basert på Ryan Duffs WP-innstikk for dette og videreutviklet for å forhindre spam av Douglas Karr. Denne går i utgangspunktet greit å installere ved å lage en ny side der man legger inn en kodesnutt, men ulempen er at skjemaet får ekstra linjer og blir veldig langt.
Derfor valgte jeg å gjøre noe jeg aldri har gjort før. Nemlig å prøve å legge det inn med en ny template i designet. (kontaktskjema.php)
Jeg fant oppskriften etter litt søking. Den er i utgangspunktet ment for et annet kontaktskjemainnstikk, men det gikk helt fint å bruke samme oppskrift på dette bare man byttet ut selve navnet på innstikket. Her er oppskriften.
Etter litt prøving og feiling ble resultatet slik.
Det er i grunnen ikke så verst for en som aldri har gjort dette før, synes jeg. *stolt*
Med reklameinntektene er det på en måte litt annerledes. Muligens nettopp fordi det er knapper og glansbilder?
